tirsdag 10. februar 2015

Frokost i Mormorhuset

Fra mormorhuset har jeg de nydeligste minner fra barndommen. 
Nå er det moren min som bor der og 
hun har satt sitt preg på huset. 
Hun er så flink til å lage koselig interiør
og jeg har derfor lyst til å vise dere litt til fra Mormorhuset. 

Skapet og speilet har vært i Mormorhuset så lenge jeg kan huske, 
og jeg synes skapet ble riktig så lekkert 
etter at det skiftet farge fra bondeblått til hvitt. 


Rundt dette bordet ble det i min barndom spist mange måltid. 

- På blå gamle tallerkener
- Ofte fisk som bestefaren min hadde fisket
- vørterøl å drikke
- rødgrøt til dessert :-)

Stolene rundt bordet mitt er fra barndomshjemmet mitt,
vaklevorne og elendige, men akk så sjarmerende. 
"Lysekronen" er en gammel smijernslampe (orginalt med skotskrutete skjermer)
Mamma har pyntet den med blomster og prismer. 
Fint spør du meg. :-)


"Mamma, dette innlegget er til ære for deg :-)
Synd med den brukne armen din,
men med vår svarte humor greide vi sannelig å le litt av den og. 
Og det er greit om du ikke svarer på dette innlegget 
med superlativer,
jeg blir så flau :-)

Mamma på tur
Stort Merete-smil :-)

søndag 1. februar 2015

Fra jenterommet

Dette gule rommet tilhører datteren min.
Siden hun har reist hjemmefra for å studere,
tar jeg meg friheter med å blogge fra rommet hennes. 
Hysj - ikke si noe!


Vi flyttet inn i rekkehuset i 2011 og 
da fikk hun selv velge hvordan hun ville ha rommet sitt.
Og jeg synes dette rommet passer bra til ei livlig og engasjert jente <3



En liten stund bodde denne skrivemaskinen, 
retroskapet og den gule vasen på rommet hennes. 


Siden jeg bruker fastlinse på kameraet får jeg ikke med så mye,
så jeg har tatt et skråbilde, så ser dere mer av veggen. 


Lekre vesker og maaaaange sko 
er vel noe som hører hjemme på et jenterom ;-)


Puter i ulike kulører og teksturer 

Selv har jeg en rolig og dus tapet på soverommet,
men jeg må si at jeg elsker denne fototapeten, den gjør meg glad.


Det var ønskelig med spotter for å få en god allmennbelysning.
Heldigvis greide vi å finne en skinne som hadde et litt rustikt preg.



Det blir nå koselig når hun kommer hjem til påske
og skal bo på rommet sitt igjen. 


Slik så hun ut for 19 år siden.

De barna de barna, en er jo så glad i dem.

Stort Merete-smil :-)